skofoibrasil

Klokken 20.00 var bussen på plass og turen gikk til flyplassen. Vi var endelig kommet oss på flyet etter mye kø og litt venting. 12 lange timer tok det før vi var landet i London. Her var shopping mulighetene mange, og noen brukte opp de siste pengene de hadde. Etter 3-4 timer med venting i London var vi kommet oss på det siste flyet (for noen) hjem til Norge. Turen hjem varte i nesten et døgn, og det var en sliten gjeng som stod på Gardermoen for å si hade til hverandre.

Det har vært 3 herlig uker i Brasil. Vi har sett ting mange andre kun får se på tv, og opplevelsene har gjort inntrykk. For noen av oss har det enda ikke helt gått opp at vi har vært så langt unna hjemme!

 - Kyrre & Marlene! =)

Heia!
Dagen startet med maxitaxi til Rochina favelaen, som er den største favelaen i Sør Amerika. Vi ble kjørt videre inn i favelaen bakpå hver vår motorsykkel. Det var rått...ass! En og en jente ble sendt inn først og ventet på at guttene skulle komme etter. Derifra startet gåturen nedover i favelaen. Vi hadde en guide med oss. Han tok oss med til forskjellige steder hvor vi fikk innsikt i hvordan det er å leve i en favela. Vi fikk fort se at det er langt ifra hvordan vi lever hjemme i Norge. Det var svært lav standard, vonde lukter, mye søppel og dyreavføring i gatene. Kyrre var en av de heldige som fikk noe bløtt under foten. Quote Kyrre: «Jeg tråkka på noe bløtt så sank jeg litt og skled litt til sida, også hører jeg Jørn si: «Tråkka i hundebæsj?». Vi gikk blandt annet innom et galleri hvor det var mulighet for å kjøpe malerier som har blitt malt av folk som bor i favelaen. Her kjøpte mange av oss malerier for å støtte enkelte av beboerne. Dette fikk vi også muligheten til ved at noen unge musikanter fra favelaen spilte på bokser for oss og noen barn danset til rytmene. Vi fikk ikke gå inn i noen «hus» men vi fikk likevel et godt inntrykk om hvordan standarden er.

Resten av dagen gikk med til bading og soling på stranden i og med at det var såpass fint vær. På slutten av kvelden når vi skulle ut og spise dukket det opp mange solbrente fjes! Vi avsluttet kvelden med en herlig middag ved stranden.

Snakkæs folkæns!

Astrid og Jænny

Utsikten over favelaen, rett på andre siden av veien er det de dyreste leilighetene, med blandt annet to golfklubber.

Ikke så høy standard som i Norge akkurat.

Bilde er tatt nedefra og oppover i Rochina favelaen, Sør Amerikas største med mellom 60-90000 innbyggere.

Det er ca 1450 favelaer i Rio, av 6,2  millioner innbygger bor 1,4 millioner i favelaer i Rio.

Vi så også kulehull etter mange kamper inne i favelaen.

Her er klassen kommet trygt ned, vi ser favelaen i bakgrunnen.

Søndag 11.november

Dagen i dag ble for det meste tilbragt på stranda, Copacabana. Det startet i 09-tiden med håndballkamp på 7'erbane nede på stranda. Jentene og guttene spilte hver sin kamp mot andre brasilianske lag. Skofojentene knuste de brasilianske jentene, mens guttene var ikke like heldige. Skofogutta måtte også låne spillere fra jentelaget fordi at de ikke var nok, så da stilte Rebekka, Heidi, Therese, Jenny, Astrid, Ingvill, Helene og Marlene med et slitentsmilefjes om munnen. Jørn stilte også opp. Det ble en del knuffing mot slutten i begge kamper, men det ble vel mest hos gutta.

Etter kampene var både guttene og jentene veldig slitne, og ville tilbringe resten av dagen på stranda. Temperaturen lå rundt 30'C, så sola tok godt, og mange fikk en del farge iløpet av dagen. Noen kanskje mer enn andre... Noen hadde blant annet glemt å smøre seg men solkrem før kampen tidligere på dagen, og fikk dermed et veldig ''fargerikt'' skille etter sportsbhen. Sant ja, Marlene, Kristin, Ingvill og Mari? :))

Mens andre lå å solte seg med faktor 50, 30, 15 og sololje, benyttet Nora, Kristin og Mari tiden til å få ut grønnskjæret i håret etter å ha badet i klorvannet på Ilha Grande. De hadde fått et veldig kjekt tips av Rebekka om at å smøre sitronsaft i håret ville få ut grønnskjæret, og dette ga resultater.

Denne varmen gjorde at alle ble veldig varme i løpet av dagen, og da var det veldig kjekt å kunne ta seg en dukkert nå og da. Nora, og for så vidt Lars-Ove, fikk erfare at å bruke stroppløs bikinioverdel med veldig sterke bølger ikke alltid er like lurt. Nora flasha hele Copacabana, og Lars-Ove ble ''scared for life''. Sorry....

 Dagen ble avsluttet med fellesmiddag på La Maison som ligger like ved Copacabana. Dette var det tredje besøket ved denne resturangen, og Jonas kjørte safe med Spareribs for tredje gang.

NATTA BLOGGEN<3 koz og klemz  fra Nora og Jonas

Jentene hilser før kampen.

Jenny står og ser på to som kjemper om ballen... Hvem der??

Heidi stuper igjennom på høyre ving.

Til og med Jørn måtte til pers... Her med pasning til Anders.

Guttene ble vel regelrett kontret i senk i store perioder av kampen.


Lagbilde sammen med de guttene vi spilte mot, alle gutta og di jentene som var med på Skofo-laget til guttene..

Etter en begivenhetsrik tur på Sukkertoppen var det booket for noe guttene virkelig gledet seg til.
Turen gikk videre mot Estàdio Olìmpico, hjemmebanen til Botafogo, som er en brasiliansk fotballklubb.

Det var duket for en ekstraordinær kamp mellom hjemmelaget og Portuguesa, ''stemning'' spør du?

''Absolutt'' sier vi!



Sitat Jørn Kristian Berg:

''Det herre e nå annja ennj Lerkendal ja karra''



Etter å ha passert billettkontrollen fikk vi utlevert noen grusomt stygge capser med hjemmelagets logo på. Disse falt ikke helt i smak, men på tross av dette ble de flittig brukt av de nye Botafogo-tilhengerne. Rett før kampen ble blåst i gang, tippet Kristin på 3-0 seier til hjemmelaget og tror du ikke hun hadde rett? I en fartsfylt og morsom fotballkamp, der Anders og Jonas fikk seg nye bestevenner fra hjemmelagets fans, endte det med at Kristin for en gangs skyld hadde rett. Flott for deg Kristin! Etter utallige mange klemmer og heiarop kjørte minibussene oss tilbake til hostellet og vi satt igjen med en fotballopplevelse for livet.

Klart til avspark!

En fokusert Anders

Rebecca og Ingvill storkoser seg

Dette var noe annet enn å se Odd Grenland, eller hva Lars-Ove?

Mye liv til tross for glisne tribuner

Sukkertoppen, Sugarloaf eller Pão de Açúcar. Kjært barn har mange navn. Den rager 396 meter over havet og er virkelig et kjennetegn for Rio de Janeiro.  Hele gjengen dro fra hotellet i taxier på formiddagen til der vi skulle komme oss opp til toppen via to taubaner. Noen virka noe skeptiske til taubaner og ikke minst høyden, men alle kom seg trygt opp på toppen! Været var dog ikke det aller beste, men det var heller ikke alt for varmt, så det var egentlig helt greit. Skydekket var akkurat høyt nok til at vi fikk sett det som var verdt og se, selv om Jesus selv på toppen av Corcovado forsvant til tider. Flott utsikt over Copacabana og over området nord i byen.

Seks av oss bestemte seg for å fleske til med en helikoptertur over Rio! Vi fløy tre og tre i gangen og opplevelsen var upåklagelig. Vi fløy langs hele Copacabana, deretter langs hele Ipanema før vi snudde like over en favela i sørenden av Ipanema. Samme ruten tilbake. Flyturen tok knappe 10 minutter og var noe utenom det vanlige!

Utsikten fra det første fjellet vi kom til.

Her er vi på tur til toppen.

Bildet er tatt fra toppen og ned på "mellomstasjonen".

Her er det 3 glade Skofo-jenter som sitter på..


Utsikten fra helikopteret over Ipanema beach... 

Torsdag 8. november

Torsdag morgen satte klassen kursen mot Corcovado og Jesusstatuen. For å komme oss dit benyttet vi oss av kollektivtransport. Dette skulle vise seg å bli en klam og fuktig opplevelse ettersom at bussen var veldig full. Enda klammere og fuktigere ble det da vi entret den ekstremt trange minibussen som tok oss helt opp til Jesusstatuen. Aircondition i minibussen var nemlig ødelagt, og Rebecca og Anders fikk seg en ufrivillig dusj fra vannet som rant ned fra taket. Vel framme på toppen ble vi møtt av en fantastisk utsikt over Rio de Janeiro.  Noen taklet dette bedre enn andre (les: Mari lider av høydeskrekk og sto for det meste limt inntil Jesusstatuen.) På toppen ble vi stående for å ta bilder med statuen, nyte utsikten og for noen ble det også et besøk innom kapellet som var bygget inn i statuen. Etter hvert skyet det til og vi tok turen ned igjen. Noen valgte da å dra tilbake til hotellet, mens andre foretrakk daffing på stranden og shopping.

Som vanlig ble dagen avsluttet med fellesmiddag på kvelden, og mystisk vis kom kveldens regning på 20 hovedretter (les: vi er 19 stk på tur.) Dette viste seg å skyldes Kristins mangel på portugisiske språkkunnskaper, da hun i stedet for å bestille ekstra kylling i salaten hadde bestilt både salat og kylling. Tilbake på hotellet forsøkte Lars-Ove å samle troppene til felles aktivitet, men de fleste takket pent nei til å delta på aktivitetene som bondegutten foreslo. Dermed var det god natt. 

Natta bloggen ;*

Xoxo

Rebecca, Mari & Kristin

Spente gutter på vei opp til Jesusstatuen!

Utsikt over Rio de Janeiro

Jenny og Helene :)

Therese sin definisjon på apekatter...

The one and only Jesus

Therese og Mari er fornøyde med å ha nådd toppen!

Nora og Lars-Ove er slitne

Litt utpå dagen ble vi møtt av Marcelo og Jasmine, som skulle guide oss til Anglo Americano skolen via kollektivtransport, det var litt trangt på bussen men vi tok det med godt humør.Etter en stund kom vi til den idylliske skolen Anglo Americano. Vi fikk en varm velkomst når vi kom fram, det ble kikket der som alle andre steder fra alle kanter. Vi fikk så en omvisning av Claudio (lærer) på skolen og en titt på alle de fine fasilitetene. Deretter var det duket for action!

Jentene spilte mot laget de møtte forleden fra Santa Monica, det endte i seier (tror vi), siden det ikke var noen som talte målene. Mens guttene møtte Anglo Americano sitt guttelag som også besto av tidligere elever ved skolen. Ingen av guttelagene hadde nok spillere til å stille fulle lag, men heldigvis hadde vi noen spreke jenter fra Skofo parat. Guttene gikk seirende ut av oppgjøret der også.

Tilbake så var det kollektivtransport igjen, med våre venner Marcelo og Jasmine som guider, de fulgte oss helt opp til hotellet, litt av en service må man kunne si. Når vi kom tilbake til hotellet tok alle seg en varm og oppfriskende dusj, og når kvelden steg innover Rio gikk alle ut for å spise. 

Maten var utsøkt, og kvelden ble særdeles komisk. Til middagen ble det i tillegg servert skåler med små, grønne chilier i en veldig sterk saus. Dette var da for de med ekstra hardfør gane som ville krydre maten sin. For oss vanlige dødelige var det som å spise lava. Martin og Kyrre skulle tøffe seg. Martin ble rød i fjeset og segnet nesten om der han satt. Med Kyrre gikk det betydelig verre. Kyrre tok og nevlet på det sterke krydderet, og det var tydelig han heller ikke tålte det særlig bra. Etter en stund skulle Kyrre gå på to for å slå lens. Det han hadde glemt var derimot at hendene hans var inn såpet i sausen fra den morderiske chilien. Klart det brant! Etter en stund kommer en vettskremt kelner ut av herretoalettet, etter å ha tatt Kyrre på fersken med manndommen sin i vasken for å kjøle seg ned. En vellykket kveld med andre ord!

Til alle foreldre som leser bloggen vår. Barna deres har det bra og nyter sine siste dager i Rio!

Martin A.

Jentene i action på Anglo Americano mot Santa Monica elever.

Astrid på gjennombrudd.... Ble det mål??

Guttene spiller mot Anglo Americano gutta, Lars-Ove prøver seg som strek.

En av gutta prøver å skyte fra distanse.

Anders med den fine straffen sin... Litt stolt etterpå?? "Tricka" på målvakten.

Martin er konsentrert der han står klar for skudd...

Oi Oi Bloggen!!

Rio

Søndag 4. november

Etter en opplevelsesrik helg på Ilha Grande satte vi nesen mot siste stopp, Rio De Janeiro. Etter ei regnfull helg ankom vi i Rio med oppholds vær. Med godt humør var vi veldig klar for en liten guidet tur ned mot stranden Copacabana. Det var en sulten gjeng som var ute og gikk, så første stopp ble Subway. Før turen gikk videre til stranden. Etterhvert delte vi oss, noen ble igjen på stranden mens andre gikk tilbake til hotellet. Guttene var ivrige etter å spille volleyball, men det ble ikke så vellykket, da en mann kom og tok ned nettet. Søndagskvelden bestod av felles middag ved Copacabana.

Mandag 5. november

Klokken 09.00 mandags morgen var en spent gjeng klar for første trening med beach-håndball. En motivert gjeng gikk fort ned til Copacabana og fikk satt opp merking av banen. Da banen endelig var klar var økta alle hadde sett frem til i gang. Gjengen fikk fort oppleve at beach håndball, med piruett og hoppskudd, ikke var det letteste i verden. Spensten sitter ikke like godt i stranden som på banen. Etter en fin innføring i piruetter var det klart for Sudden-death, som går ut på å kontre, dette blir brukt når kampen ender uavgjort. Til slutt var det endelig klart for ei lita turnering med beach-håndball. Treningsøkten som skulle avsluttes med intervaller, ble ikke så aktuell når en sliten gjeng stod og ventet. Vi ble heller enig om å ta igjen intervallene en annen kveld i uken. Dette satte et stort smil på ansiktene til gjengen, som skyndte seg ut i havet. Noen brukte resten av dagen til å ligge på stranden å jobbe med brun fargen, mens andre begynte å se på shopping mulighetene. Etter en lang dag, avsluttet vi den med en fellesmiddag.

Lars-Ove prøver seg på sin første "piruett" på Copacabana.

Spilling med to lag, tungt men kjekt!


Vår eminente eminente fotograf og reiseleder Eirik på tur igjennom bølgene på Copacabana.

Jon-Kyrre er godt igang med en piruett.

Anders på vei opp for å fullføre en piruett.


Tirsdag 6.november

Tirsdag morgen våknet vi opp til en solfylt dag. Noen benyttet den til å sleike litt sol, mens andre tok en liten shoppingrunde. Vi skulle møtes halv 2,da vi ble hentet for å besøke en skole, Santa Monica. En gira gjeng var klar for nye eventyr. Vi fikk først en fin sightseeing tur gjennom en favela, før vi ankom Santa Monica. Der ventet en spent gjeng på norske elever. Da vi kom inn i klasserommet ble vi ganske overrasket da de reiste seg å sang den brasilianske nasjonalsangen. De hadde forberedt seg godt, og hadde laget flere videoer som de viste fram. Etter mat og sang var det en ivrig gjeng som ville spille håndball. Vi varmet opp hver for oss, før vi satte i gang med kampene. Jentene var først ut og spilte en god kamp, de norske jentene viste enda at de brasilianske har noe å jobbe med.

Etter en lang pause med gym for de minste (elever ved Santa Monica)var det klart for herrekamp. Guttene fikk låne 2 spillere som hjalp dem med å stille et fult lag. Det ble en kamp uten like.

Etter kampene var det mye fotografering og bytting av trøyer. Ivrige jenter ville gjerne ha nye facebook venner.

Det hadde vært en lang dag og alle var kjempe sultne, da vi kom hjem ble mat prioritert foran dusj. Snakker vi Bobs Burger?

Skrevet av Helene, Heidi, Linda og Ingvill

Det hadde vært fint med noen hyggelige kommentarer ;) 

Nora og Therese varmer opp før kamp.

Jentene i full gang med oppvarmingen.

Før kamp var det kamprop, vi hadde det gode "ååååå SKOFO!!!"

Astrid og Heidi i aksjon.

Begge lagene etter kampen, ingen sure miner!



Guttene i gang med sin kamp.

Felles bildet etter kampen der også selvfølgelig!


Heijaa bloggen!

Etter noen magiske opplevelser i Santos, gikk turen videre til Ilha Grande onsdag 31. oktober. Ilha grande er en liten bilfri øy like utenfor kystlinjen til Brasil. Etter en god og lang buss- og båttur var det en sliten gjeng som gikk for å finne et sted å spise. Etterpå var det rett i seng i påvente om en ny og spennende dag!

Den spente håndballgjengen skulle fort få erfare at været ikke alltid står til forventningene...
Alle bare: REGN! Er du serr? Er du serr? Er du serr?
Ja, det var det!
Likevel ble det strandbesøk og shopping på mange den første hele dagen vi hadde på øya. Det ble også en intervall økt senere på kvelden, som føltes godt (nuvel, for noen..)etter en lang og rolig dag.

På fredagen ventet det en magisk opplevelse for alle. Både båttur med sightseeing rundt Ilha Grande og snorkling i en blå lagune på andre siden av øya. Her fikk vi sett alt fra fantastisk mye fisk og festlige argentinere i Borat drakt.
Ved å kaste litt potetgull i vannet tiltrakk vi oss mange eksotiske fisker, til noens forferdelse og andres glede. Etter en god stund med snorkling og god underholdning fra båtene rundt gikk turen videre og vi fikk ta en rask titt på en gammel kirke, en høøøøøøy palme og en lunsj tur på en restaurant.
For en dag?!
Lørdagen gikk med til å gå til en av verdens vakreste strender, altså Lopes Mendes. Underveis på turen fikk man se alt fra svette ungdommer til pingviner på stranden. Når vi kom fram var det mange som ble minnet om det som forhåpentligvis venter oss på Skofo når vi kommer hjem, snø..(sanden hørtes ut som kram snø under skoene våres.) Det ble en god og lang dag med avslapping for elevene før vi skulle få oppleve en(for noen) mindre morsom båttur hjem. Det ble noen store bølger og godt med vind. Da vi kom hjem oppdaget Rebecca, Ingvill og Therese fort at sola tar selv om den har et slør av skyer foran seg, fordi det var røde og ikke brune de hadde blitt.
Det var en blid og fornøyd gjeng som vendte nesene mot Rio de Janeiro søndag morgen, i håp om å finne sola på veien. Knis!

Kyss, klapp og klem fra
Jenny, Astrid, Nora og Therese!

Intervalltrening på Ihla Grande... Bærre lækkert.

Anders og Lars-Ove presser hverandre max. Smerte er gøy!!

Her er vi på båttur med snorkling.

Ingen tvil om at elevene nyter dagene.



Noen av oss møtte faktisk på ett par pingviner... Ikke akkurat forventet.

Lopez Mendes.... Fantastisk.


Klassen ligger og slapper av etter gåturen på ca 2 timer.